« Tilbake til blogg

SPØRREUNDERSØKELSER: ET PUSLESPILL OG EN LABYRINT AV TOLKNINGER!

Det kan være lett å gå fem på. Å bli skikkelig lurt. Eller dratt med i suget. Når aviser og ukeblader referer til spørreundersøkelser skjer det gjerne med store overskrifter og fet skrift. De vil ha din oppmerksomhet og har funnet noe som skal sjokkere. Dette trenger slettes ikke å være galt, men det kan være lurt å være litt kritisk fra begynnelsen av. For alle resultater fra spørreundersøkelser må tolkes, noen antydninger gir seg selv, andre ikke. Dette gjelder også for media.

Sannheten er at spørreundersøkelser ikke er noe man finner på i farta og har klarlagt på 1, 2, 3. En seriøs spørreundersøkelse forberedes grundig slik at den kan gi mest mulige riktige resultater i forhold til virkeligheten. Derfor gjelder det både å formulere spørsmål og svaralternativer på en gjennomtenkt måte, og man må ta viktige valg i forhold til hvem som skal motta spørreundersøkelsen, på hvilken måte man skal samle inn informasjonen og ikke minst må alle data bearbeides for så å tolkes og presenteres.

Ja, det er nesten som et lite puslespill som må settes sammen.

 

PÅLITELIGE SPØRREUNDERSØKELSER

spørreundersøkelser på nett, spørreundersøkelser, grafer, Det å tolke resultatene fra spørreundersøkelser er grunnleggende for hvilke slutninger vi sitter igjen med.  Ingen undersøkelser kan gi objektive, absolutte svar. De må derfor tolkes av den som har laget undersøkelsen. Samtidig vil de resultatene som blir offentliggjort være gjenstand for tolkning av andre aktører som media, interesseorganisasjoner og selvstendige individer.

La oss si vi foretok en spørreundersøkelse der et av resultatene viste at 20% ønsket en strengere innvandringspolitikk. Hva betyr så dette resultatet? Media kunne fint blåst dette opp i store bokstaver og vise til en stor andel mennesker som ikke er fornøyde med dagens politikk etc. Men vi må finne ut mer. Er 20 % få eller mange? Vi må altså prøve å sette resultatene inn i en større sammenheng.

Et eksempel vil være å sammenligne resultatet med en lik spørreundersøkelse foretatt på et tidligere tidspunkt. Noen vil mene at heller ikke dette vil gjøre oss mye klokere. Dersom flere uttrykker ønske om strengere innvandringspolitikk, må vi også kunne si noe om hvorfor slike endringer forekommer og hvilke konsekvenser dette kan ha. Først da kan vi lære mer av de resultatene som foreligger.

Derfor kan det være at vi bør se bak de store overskriftene og studere resultatene mer nøye før vi trekker våre egne konklusjoner. Vi må få fatt i det store bildet.

 

FANGET I LABYRINTEN. TOLKNINGSFEIL AV SPØRREUNDERSØKELSER

labyrinth, spørreundersøkelser

Feilslutninger er ikke uvanlig. En av dem er nivå-feilslutning. Det kan være vi sitter med fakta på et kollektivt nivå og så trekker vi en slutning som gjelder individer. Eller omvendt. Vi har informasjon om individer og genererer resultatene til kollektivt nivå. Det kan også forekomme feilslutninger knyttet til tidsperspektiv og kausalitet, det at vi konkluderer med at noe fører til noe annet.

Et eksempel kunne være at vi gjør en spørreundersøkelse om "mat og kropp" og vi synes å finne en kausal sammenheng mellom: "matmengde og vekt". Dette kan virke innlysende ved første øyekast. Problemet er bare at dersom vi ønsker å si noe om kausalitet så må vi også ha kontroll over andre relevante forhold. For det kan jo være at noen har en forbrenning som gjør at de spiser masse og ikke går opp i vekt. Noen kan også ha en kroppsbygning som gjør at de lettere legger på seg og så videre.

Så når vi blir presentert for resultater, prosenter og grafer så må vi passe på å ikke trekke for raske konklusjoner om sammenhenger. Da kan det lett bli feil og vi er fanget i labyrinten.

Det er derfor vi bør være mer kritiske til hva media publiserer. Media kan fort dra konklusjoner og sette ting i sammenheng som ikke nødvendigvis har sterk grobunn i virkeligheten. Men, mange ganger referer media direkte til spørreundersøkelser og til kommentarene som er gjort av dem som utarbeidet undersøkelsen. Da har man god dekning for at tolkningene er godt gjennomtenkt og satt i et større perspektiv.

 

MARKEDSAKTØRENE BASERER SEG PÅ SPØRREUNDERSØKELSER

spørreundersøkelser på nettÅ analysere markedet er viktig for de aller fleste selskaper og bedrifter. Etter hvert også for offentlige aktører. Spørreundersøkelser et blitt et viktig verktøy. Og ikke minst har internett gjort det både enklere og billigere å gjennomføre spørreundersøkelser.

Mange spørreundersøkelser gjøres derfor direkte for firmaer uten nødvendigvis å bli publisert utad. Informasjonen som resultatene gir blir bl.a. brukt til å utarbeide eller forbedre produkter og tjenester som det aktuelle firmaet produserer.

Survey Sampling International (SSI) er verdensledende på innsamling av data over nett. Hvert år sendes det ut millioner av spørreundersøkelser på nett. Resultatene fra disse samles inn, settes i system og tolkes for så å bli sendt tilbake til det selskapet som bestilte spørreundersøkelsen.

SSI har undersøkelses-paneler i svært mange land. I Norge er flere tusen mennesker koblet til SSI gjennom www.meningstorget.no. Her kan du registrere deg og si deg villig til å svare på betalte spørreundersøkelser på nett. Det er helt gratis og du blir også belønnet med poeng som du kan veksle inn i kontanter eller motta gavekort fra kjente merkenavn. Så mye er dine meninger verdt.

Ikke bare les om spørreundersøkelser, bli en del av dem!!
Du kan registrere deg øverst til høyre!

 

« Tilbake til blogg

Registrer deg i dag!

ELLER
Velg kjønn